Mobile Homes har utviklet et særegent visuelt og auditivt uttrykk som utfordrer og utforsker sceniske og dramaturgiske fortellerstrukturer. Kompaniets forestillinger er resultat av en vedvarende prosess som baserer seg på samspill mellom ulike kreative krefter, representert gjennom kunstnere med spesiale innenfor en rekke forskjellige medier. Forestillingene fører disse ulike kunstneriske virkemidler sammen, og uttrykket åpner opp for estetiske rom utenom det vanlige.
Gjennom arbeidet forsøker Mobile Homes å synliggjøre forskjellige tanker og meninger omkring individets eksistens i den medievirkelighet som preger vår tid. Et eksempel er forestillingen Tigerhagen hvis dramaturgi var bygget opp som et dataspill hvor forestillingens handling utviklet seg i forhold til spillernes ulike valg der og da.
Tanken er at for å kunne forstå en virkelighet basert på teknologi må man utforske denne kulturens egne virkemidler. Ved hjelp av det nyeste innenfor datateknologi og programmering, undersøkes individets rolle og posisjon i den mediale verden. Hvordan påvirkes vår sansning, opplevelser og persepsjon av å vokse opp i dataalderen?
Med sitt mobile hjem, skaper kompaniet midlertidige tilholdssteder som tilbyr tid for fordypning. Rom hvor man søker etter å visualisere det som ellers ikke synliggjøres i media, det som finnes rundt oss men som unngår vår oppmerksomhet fordi vi ikke gir oss tid til å oppleve det. Aspekter ved tilværelsen i medias midte som ikke representeres gjennom den kommersielle bildestrømmen. Den kunstneriske strategien i kompaniet reflekteres av ønsket om å skape alternative rom, nettverk og tidssoner. Sammen arbeider kompaniet som et kor hvor hver stemme er uunnværlig. Forestillingene kan ses som korverk for ulike medier, eller et medialt korverk om du vil, hvor utfordringen er å få de ulike stemmene til å klinge sammen.
I en mediestyrt tid som til stor grad baserer seg på globale og virtuelle nettverk, søker Mobile Homes sine egne alternative nettverk. I vår postmoderne virkelighet er individet løsrevet fra den sammenheng som borgerskapets kjernefamilie representerer. Kravet om nyskapning kan virke som et uoverkommelig og uvesentlig mål i kjølevannet av det moderne prosjekt og i reproduksjonsalderens bølgeskvulp.
Jean Baudrillard mener at kulturell representasjon ikke lenger foregår på en scene eller gjennom speilbildets refleksjon, men snarere som aktive prosesser på skjermer og gjennom nettverk. Vi er blitt løsrevne satellitter som eksisterer i det han kaller hyper-realitet eller "hyper-realism of simulation" . Fordelen ved en slik tilstand er at individet har mulighet for å gå nye veier gjennom andre typer nettverk og å koble seg sammen på andre måter enn tidligere. Det er kanskje slik det skapes nye bilder i samtidskulturen.
Kunstnerisk leder for Mobile Homes, Zoe Christiansen, sier at kompaniet beveger seg gjennom disse virtuelle, og fysiske nettverk og kan koble seg på og av der de ønsker. Kompaniet kan forstås som det Deleuze og Guattari har kalt "Bodies Without Organs", en flytende kropp som alltid er under forandring og som er vanskelig å gripe i en bestemt form. Kunstnerne som til enhver tid er deltagende i Mobile Homes prosjekter, kobler seg for en tid til denne kroppen som tar form etter hvem som fyller den med innhold.
Camilla Eeg 2003