Sonar
Sonar er et verktøy som vi tidligere har utviklet i vårt arbeide med stedspesifikke prosjekter. Det betegner de prosesser og metoder som blir brukt for å kartlegge en landsdel eller en bys identitet og egenart sett fra en kunstners synspunkt.
Den første Sonar blev utviklet i Bodø i 2004. Det var et samarbeidsprosjekt med Kunst i Nordland/Kunstneriske Forstyrrelser og Musikk i Nordland. Følgende er en beskrivelse av arbeidsprosessen frem til ferdig visning.Teksten kan fungere som praktisk eksempel for andre Sonar-prosjekter.
Brev til Kunstneriske forstyrrelser
Sonar er et arbeide som er blitt til gjennom koblinger mellom ulike instanser. Det er et bestillingsverk fra en by og en landsdel som vi, i kompaniet i utgangspunktet kjente lite til. Sonar ble derfor en prosess hvor vi skulle etablere kontakt og tillit mellom et stort antall personer som ikke kjente oss fra før.
Prosjektet har bydd på store utfordringer, dels fordi oppdragsgiverne har oppfordret til et kunstprodukt som skal se forbi stereotypene omkring landsdelen, samtidig som det har vært et krav at produktet skal inngå som en vesentlig faktor i etableringen av en positiv dialog med handelsstanden i Bodø. Sist og ikke minst har det vært av avgjørende betydning at forestillingen; det endelige kunstprodukt, skulle avspilles og vises Glasshuset i Bodø for et bredt utsnitt av byens befolkning.
Den grunnleggende faktor i utviklingen av Sonar har vært koblingen til Musikk i Nordland og MIN ensemblet. Mobile Homes valgte derfor at forestillingen skulle konstrueres omkring det musikalske og at alle andre elementer, så som video, scenografi, lys og performativt idémateriale skulle bygges opp omkring det musikalske. Som et strukturelt utgangspunkt for helheten, valgte vi å kalle konserten for en midnattsmesse og legge oss oppad Glasshusets katedralaktige arkitektur. Vi ønsket via lyd og lyssetting å gi innbyggende i Bodø en helt ny opplevelse av Glasshuset som møtested.
I den generelle utviklingen av prosjektet har våre stikkord vært nysgjerrighet, engasjement, utveksling og kommunikasjon. Det vil si at verket ble utviklet i samspill med det vi møtte. Vi definerte vår posisjon som "tilreisende fra en fjern planet", hvilket tillot oss å se byen og landsdelen fra en annen vinkel. Med ovenstående som guideline har hver enkelt kunstner samlet inn materiale og bearbeidet det for til slutt å sette det sammen til et felles produkt. Sonar blir derfor som en rekke postkort med visuelle og auditive notater som sendes tilbake til byen lenge etter at ferien er slutt.
Musikken:
I oppstarten av Sonarprosjektet sprang det oss i øyet at Glasshusets arkitektur har katedrallignende trekk med sitt høyreiste tak, nesten som en kuppel. Det ble fristende å trekke metaforen fra katedralen til kjøpesenteret som den "kommersielle katedral". Vi begynte å se på messens struktur og form; kunne messens form være grunnlaget for en musikalsk struktur, abstrahert fra messens innhold?
Da vi senere forlot denne metaforen, ble deler av strukturen hengende igjen i det musikalske forløpet. Et viktig element fra messen er kommunikasjonen mellom de ulike partene; utsagn og respons, kommentarer og spørsmål - orkesteret opp mot solostemmer, soloutsagn mellom satsene som følges opp i den påfølgende sats, den elektriske strykekvartetten opp mot den virtuelle strykekvartetten, samspill mellom den akustiske og den elektroniske klangverden. Kvinnekoret satt opp mot Bodøs store "kor": lokalbefolkingen, som er intervjuet. Hver sats har ett tema eller én affekt: vann, luft, sild.. Til slutt den direkte kontakten med Bodøs store "kor", publikum, et håp om at de ville gjenkjenne noe og svare med konsentrasjon og tilstedeværelse i konsertsituasjonen.
Hovedtyngden av det musikalske materiale ble utviklet på våren av Tanja og Sven, og så utprøvd under en workshop med musikerne fra MINensemblet i mai 04. Siden ble dette materialet bearbeidet videre, og ferdig nedskrevet i partitur for strykekvartett, synthesizer og computer. I forbindelse med 3 dagers prøver i oktober ble komposisjonen ferdigstilt . Ved denne anledning hadde vi også med oss organisten for første gang og vi gjorde et opptak av alle satsene i samspill med elektronikken. Det eneste element som stod igjen musikalsk var koret som ble ferdigstilt under de avsluttende prøvene i Bodø rett før selve konserten 5 nov. Koret hadde på forhånd mottatt partitur og storybord og ellers hatt kontakt med oss per telefon.
Video:
Videomaterialet ble i første omgang innsamlet gjennom 2 opphold a 5 dager i Bodø.
På den ene siden har materialet et dokumentaraktig preg: Vi foretok en rekke intervjuer og vi filmet byen og omgivelsene slik de fremstod. Ved et senere besøk valgte vi å få til opptak som passet inn i et mer elaborert konsept. Vi hadde dessuten en rekke stikkord fra vår prosjektbeskrivelse, som vi forholdt oss til. Musikken var ennå ikke ferdigstilt, så frem til prøvene i oktober arbeidet bilde og lyd parallellt med hverandre. Hver del utviklet seg en stund etter en egen logikk. Under de avgjørende og endelige prøver i oktober ble for første gang billed- og lyd materialet sammenstilt. Med utgangspunkt i de 3 prøvedagene i oktober begynte tingene for alvor å ta fart og konturene av et felles bilde- og lydprodukt stod tydelig frem.
Konseptet:
Siden arbeidet var et bestillingsverk, ble konseptet til gjennom prosessen med innsamling av lyd og video materiale samt diverse research. Verkets form kom tilsyne gjennom en langsom tilnærmingen til byen. Vi følte alle at det var viktig ikke å presse en eller annen smart idé igjennom. Det tok lang tid å finne en passende tittel, og da Sonar kom opp i begynnelsen av september føltes det som et gjennombrudd for oss alle fordi titten på samme tid henspiller til både det visuelle, det akustiske og til selve lokalmiljøet. (Sonar er en teknikk til kartlegging av havbunnen og fiskebestanden via et akustisk måleinstrument.)
Fra da av ble det opplagt å begynne å arbeide via en vertikal, og undersøke andre områder enn de horisontale. Hvis vi for eksempel beveger oss ned på havbunnen ser vi ting som er nedfelt gjennom tusener av år, du kan se spor av buen fra verdensrommet, korallrev som tar 1.000.000 år å bygge opp, skipsvrak og styrtede fly- minnesmerker over en fortid som ikke lenger er synlig. På samme måte kan vi betrakte Bodø fra verdensrommet, og fra det perspektiv ser vi dens likhet med andre byer. Dens partikularitet blir visket ut og den blir en del av det globale.
Stamsund
I Stamsund viste Mobile Homes "Sonar" i en gammel sildefabrikk. Forestillingsrommet var et forfallent industrilokale som har stått tomt siden 60 tallet. Nærmest diamentralt modsatt Glasshuset i Bodø. Denne forandrig i det steds spesifikke har medført en omarbeidelse av "Sonar". Vi har tilført nye skulpturelle elementer og plaserer denne gang konserten i en installasjon utviklet i dialog med de spesielle omgivelser i sildemelsfabrikken.. Musikken betegnes som elektro lowtec kammermusikalsk, men vi har stadig med oss både musikalske og visuelle live elementer.
"Sonar" er fra starten av tenkt å kunne tilpasse seg nye omgivelser og det er hensikten at det visuelle og komposisjonens midtparti skal kunne være i stadig utvikling. Midtpartiet består oprinnelig av et korstykke på ca 8 min. I Bodø ble dette parti fremført av et lokalt kor på 40 unge kvinner. I Stamsund blir korstykket representert virtuelt på 10 seperate videoskjermer. Det opprinnelige bilde- og lydmateriale er gått igjennom en ny prosess og viderutvikle til en selvstendig installasjon på ca 15 min. Verket blir vist i forkant og i etterkant av selve konserten.
